Leder:
Arne Rød
mob: 909 26 280
info@frogn-historielag.org

Adresse:
Frogn Historielag
Postboks 210
1441 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 240
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 360
1 Follominne inkludert

F O R O R D

«Frogn herredstyre valgte i møte den 22/11 1929 på Lysheim følgende til arbeidskomité for en bygdehistorie for Frogn: Hans Dahl, Sønstedal, Haakon Ødegaarden, Ødegaarden, Johannes Kolstad, Kykkelsrud, Thv. Frogner, Haver, og Johan Wennersgaard, Dyrløkke.»

Slik lyder innledningen til protokollen for «Frogn historiekomité». Haakon Ødegaarden ble valgt til komiteens formann. Komiteen holdt sitt første møte i februar 1930. Her var lærer O. Olsen Bratager særskilt bedt om å møte.

Lærer Olsen Bratager hadde uoppfordret og uegennyttig gjennom mange år samlet stoff til en gårdshistorie for Frogn. Det var hans sterke interesse for historieforskning som drev ham til det. Det var hans arbeid og glød som nå ga støtet til at saken ble tatt opp i kommunestyret. Etterhvert hadde han samlet de viktigste historiske opplysningene og eierrekker for alle bruk i bygden frem til sin egen tid. I 1935 forelå dette i hans egen sirlige håndskrift. I sannhet et imponerende arbeid. Han var da blitt 78 år.

Det fremgår av komiteens protokoll at komiteen hadde regnet med å trykke Olsen Bratagers gårdshistorie, supplert med bilder av gårdene og avsnitt om geologi (skrevet av prof. Bjørlykke), kommunalforvaltning, næringsveier og kommunikasjoner. Olsen Bratager ble bedt om å skrive kirkens og skolens historie og utførte også dette arbeid. Han døde i 1941.

Det fremgår av møteprotokollen at komiteen ikke fikk bevilget tilstrekkelige midler til at trykking kunne settes igang, og årene gikk. I 1946 ble arbeidet tatt opp igjen etter krigens stillstand. Forfatteren Hans P. Krag ble bedt om å redigere det foreliggende stoff. Det ble innhentet avskrifter fra riksarkivet fra Fogedregnskapene før 1700. I 1952 var 2 damer i arbeid i statsarkivet med avskrivning av kirkebøker og panteregistre. Dette ble sammen med avskrift av navneregistre og skifteprotokoller lagt frem for komiteen i 1953. Komiteen tok da sikte på å få boken trykket i løpet av 1954. Hans Krag flyttet imidlertid til Kristiansand og måtte avslutte sitt arbeid.

Komiteen søkte da kontakt med landslaget for Bygde- og byhistorie ved cand. philol. Andreas Ropeid. Etter et møte med ham ble en enig om å legge det fremtidige arbeid noe om og søke samarbeid med Follo Historielag. Komiteen var kommet frem til at den ville søke å gå sammen med nabokommunene for utarbeiding av fellesstoffet for Follo vedrørende topografi, geologi, felles tidlig historie m. v. som et felles bind I. De øvrige bind ville da omfatte gårdshistorien for hvert herred og den enkelte kommunes historie i nyere tid. En kunne på denne måte spare vesentlige beløp. Dette spørsmålet ble imidlertid avklaret ved at nabokommunene etter konferanser i sammøter erklærte at de ville sette arbeidet igang med sin egen historie etter egne retningslinjer.

Olsen Bratagers manuskript ble nå nærmere gjennomgått. Det viste seg at det var lite tilstrekkelig på enkelte områder, da han i den tid ikke hadde hatt adgang til viktige kilder. I den senere tid er det åpnet en langt større adgang til de offentlige arkiver. Komiteen besluttet derfor å legge arbeidet opp fra nytt. Dette hadde en ikke midler til. En fant derfor å måtte innstille arbeidet inntil en kommunal bevilgning på ca. kr. 50 000 kunne oppnås.

I februar 1960 var komiteen kommet i kontakt med cand. philol. Haakon Falck Myckland om å skrive gårdshistorien. Med bistand av bestyreren av Lokalhistorisk institutt, dr. Rolf Fladby, ble kontrakt med Haakon Falck Myckland opprettet. Komiteen hadde da fått en kommunal bevilgning på kr. 30 000 over 3 år, og disponerte på forhånd vel kr. 26 000. Et lignende beløp var da anvendt til avskrivning i de offentlige arkiver.

Haakon Falck Mycklands manuskript forelå til komiteens gjennomsyn i juni 1965. Komiteen var meget tilfreds med hans arbeid.

Billedstoffet ble i alt vesentlig innhentet hos Widerøes Flyselskap. Det ble innhentet flere anbud på trykkingen. Laveste anbud, fra Indre Smaalenenes Trykkeri, ble antatt. En ble enige om å trykke 1500 eksemplarer, hvorav 600 eksemplarer skulle innbindes i første omgang.

Gårdshistorien for Frogn gis her ut som første etappe i et verk om Frogns historie. Den er i sin helhet utarbeidet og redigert av hovedbibliotekar Haakon Falck Myckland som selv har besøkt de aller fleste gårdene. Manglende stoff er innhentet av ham. Vi takker ham for godt utført arbeid.

Vi vil også rette en takk til kommunen for bevilgninger og garanti i forbindelse med trykkingen og utgivelsen.

Det var som nevnt O. Olsen Bratagers uegennyttige arbeid og glød som ga støtet til at saken i sin tid ble tatt opp. Vi vil benytte denne anledning til å hedre hans minne.

Komiteens medlemmer har gjennom årene vært, foruten de foran nevnte: H. H. Rollag, Bjørn Rongen, Andreas Dahl, Sigurd Glenne, Haakon Krogsrud, Carl Simonsen.

Frogn bygdehistoriekomité 1967:
Harald Rød, form.
Laura Brun
Carl W. Strand
Randi Granum
Kjell Wangen

Etter forespørsel fra bygdebokkomitéen påtok jeg meg i november 1960 å skrive gårdshistorien for Frogn. Den er tenkt som det ene bindet av et bygdehistorieverk. Kildematerialet fra riksarkiv og statsarkiv foreligger i avskrifter bekostet av kommunen. For å få førstehånds opplysninger om gård og slekt i nyere tid har jeg foretatt personlige besøk på de aller fleste gårder i bygda. Arbeidet ble utført i fritiden og tok av den grunn nokså lang tid. Manuskriptet er, bortsett fra tilfeldige tilføyelser, avsluttet ved utgangen av 1964.

Lærer Ole Olsen Bratager arbeidet i mange år med Frogngårdenes historie. Hans store interesse og edle personlighet gjenspeiler seg i det manuskript som nå er kommunens eiendom. Olsen Bratager fikk imidlertid ikke anledning til å foreta tilstrekkelige undersøkelser i de offentlige arkiver. Nærværende gårdshistorie bygger derfor ikke på hans manuskript. Men jeg har hatt nytte av endel personalhistoriske opplysninger, vesentlig fra Olsen Bratagers egen samtid.

Med bygdebokkomitéen har jeg hele tiden hatt det beste samarbeid. For dette vil jeg særlig takke formannen Harald Rød. Opplysninger og bistand har jeg ellers fått av mange, og for den vennlige imøtekommenhet som jeg over alt er blitt mottatt med, vil jeg på denne måten gjerne uttrykke min takknemlighet. En spesiell takk må jeg få si Bjørn Stokkeland, som hele tiden har vært en utrettelig kontaktmann og hjelper.

*

Skrivemåten av gårdsnavnene følger i det vesentlige «Norges Matrikkel» av 1903. I de tilfelle der et gårdsnavn er blitt slektsnavn, skrives dette slik den enkelte person bruker det.

I middelalderen ble gårdenes skyld angitt i markebol, øyresbol og ertogsbol. I nyere tid, d.v.s. fra midten av 1500-tallet, fikk de fleste Frogn-gårder skylda regnet i salt — naturlig nok siden de lå så nær fjorden — bortsett fra noen få, som ble angitt i tunge (mel og malt). Måleenheten var skippund, som ble delt i 20 lispund, og den ble brukt helt til den nye matrikkelen i 1838 innførte betegnelsene daler, ort og skilling. Fra og med matrikkelen av 1886 blir skylda uttrykt i mark og øre.

Skylda betegnet opprinnelig det brukeren av gården skulle betale eieren i årlig leie (landskyld). Men selv om gårdene etter hvert gikk over i selveie, fortsatte skylda å være av betydning fordi den oftest ble lagt til grunn ved beregningen av skatten.

Haakon F. Myckland.

Publisert 21.04.2009
 
 
forsiden | program | styret | vedtekter | utgivelser | slektsgransking | historiske stier | registrering | frogns historie | arkivene | innmelding | lenker
til toppen av siden